Vi har valgt å ta for oss årets statsbudsjett som ble lagt frem i begynnelsen av uken og vi har tatt hensyn på virkningen statsbudsjettet har for samfunnsøkonomien. Men vi har også valgt å fokusere litt på finanskrisen og om Norge vil gå på samme smell som Europa. Og lærerplanmålene vi har tatt utgangspunkt i å besvare er:
Gjøre rede for hvordan finanspolitikken påvirker økonomien.
(Gjøre rede for hvordan pengepolitikken påvirker økonomien)
Finanspolitikken
Budsjettet i år var på 848 milliarder kr. Staten har i år valgt å bruke 92 milliarder av oljepengene i statsbudsjettet. De har da brukt maks av det de kan, altså 4% av forventet avkastning av Statens Petroleumsfond. Dette er da handlingsregelen, og å ta noe mer fra fondet har de ikke lov til. Dette er en økning på 14 milliarder fra i fjor. De har valgt å bruke alt sammen som et tiltak og en forebyggelse mot finanskrisen. Statsbudsjettet 2009 er dermed ekspansivt.
Ekspansiv finanspolitikk er når staten bryter inn i økonomien og bidrar med offentlige utgifter. Dette er vanlig under lavkonjunktur, eller når et land går mot lavkonjunktur, at staten velger å bruke mer penger for å stimulere økonomien og satse på bransjer som merker økt arbeidsledighet. Det ekspansive budsjettet har de lagt frem for at Norge ikke skal gå inn i en økonomisk krise slik som skjer rundt om kring i Europa i dag.
Eksempler er bygg og- anleggsbransjen som har hatt en nedgang, som følge av høyere rente og den synkende boligprisen, avkastningen ved boligutbygging har dermed sunket. Dette har da ført til nedskjæringer i utgiftene til enkelte bedrifter som igjen fører til økt arbeidsledighet. Færre har lyst til å sette penger inn i prosjekter med lav avkastning og høy rente.
Det staten har gjort da er å nærmest lage prosjekter får å få folk i arbeid. De legger til rette for bl.a. opprustning av sykehus, universiteter og skole samt nye veiprosjekter og jernbaneprosjekter, som fører til en økt sysselsetting innenfor byggebransjen og en lavere arbeidsledighet enn det ville vært om de ikke gjorde noe.
Også turistnæringen har fått et oppløfte, hvor Norge har valgt å bruke rundt 250 millioner mer enn de brukte i fjor på å markedsføre Norge som turistland. Dette har de gjort for å bevare arbeidsplasser og for at arbeidsledigheten ikke skal stige, noe kan utgjøre et stort økonomisk tap for Norge. Hadde ikke staten gått inn i disse næringene og tiltakene ville arbeidsledigheten øke mer enn hva som er antatt at den skal nå. Derfor hevder enkelte økonomer at på grunn av tiltakene som blir gjort på forhånd, vil Norge vil få en «silkemyk landing» i lavkonjunkturen. De fryktet at Norge skulle brått komme inn i en periode med lavkonjunktur, men grep inn for at det ikke skulle bli verre enn verst.
Pengepolitikken
Grunnen til at vi tar med pengepolitikken her er jo fordi den har vært med å skape grunnlaget for situasjonen i dag og litt hvordan statsbudsjettet er lagt opp. Hadde ikke det vært arbeidsledighet innen bygg-og anleggsbransjen så hadde ikke staten bevilget så mye penger og heller kanskje ikke satset på vei og jernbaneprosjekter. Også fordi at det man egentlig bruker for å regulere økonomien er jo renten og pengepolitikken. Og fordi vi har et ekspansivt budsjett så betyr ikke dette at renten kommer til å bli senket, men fordi et ekspansivt budsjettet kan bidra til å holde presset på økonomien oppe, som også kan påvirke inflasjonen og dermed rentebanen.
Linker og inspirasjon
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/statsbudsjettet/article2699437.ece
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/statsbudsjettet/
http://www.statsbudsjettet.dep.no/Statsbudsjettet-2009/Statsbudsjettet-fra-A-til-A/Bompengar/
http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article1506016.ece?WT.svl=article_title&jgo=c_current
http://blog.homeinvest.no/2008/10/07/crisis-what-crisis/#more-136
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar