Besøk ved Norges Bank

Vi var Fredag 12/12 på besøk ved Norges Bank i Oslo med Samfunnsøkonomi klassen vår! Der holdt de foredrag om hvordan Norges Bank styres og hvordan Norges Bank er delt opp;
Hovedstyre
Sentralbanken
Pengepolitisk område Finansiell stabilitet Kapitalforvaltning

CDM-kvoter- hva er det egentlig?

Det finnes to typer prosjektbaserte miljøkvoter fra Kyotoprotokollen: Den grønne utviklingsmekanismen (CDM) eller en felles gjennomføring (JI).

Vi har valgt å fokusere på CDM-ordningen- Clean Developement Mechanism, og har funnet både negative og positive sider ved dem. I følge Kyotoprotokollen skal ikke utviklingsland forplikte seg til reglementet protokollen fører. Den skal i hovedsak gjelde de landene som slipper ut mest miljøfarlige gasser.

CDM-prosjekter er laget for at industriland skal investere i utslippsreduserende prosjekter i uland. Dette gjør man for å skulle kunne oppnå en redusering, samtidig som det oppstår en vekst i utviklingslandene. Man selger CDM-kvoter og inntektene fra dette går til videre arbeid i prosjektene.

Det som ikke er så bra med CDM-kvotene er at man vet ikke om de i det hele tatt har noen virkning. Det kan hende at prosjektene som bedrifter investerer i hadde blitt utført uansett. Dermed har man gitt unødvendige penger. Vi overfører også den reduseringen vi har i utlandet til oss, og det nyter vi godt av. Med en slik ordning kan Norge lettere nå sitt mål om å bli karbonnøytrale innen 2030. Men denne metoden er alt for enkel og egoistisk, man går inn i andres land for å fikse deres problemer i stedet for å fokusere på det vi slipper ut. Prosjektene i u-landene kan være lettere enn de vi har hjemme.

Vi mener derfor at denne ordningen kan være bra dersom den blir brukt ordentlig og i prosjekter som ikke hadde blitt gjennomført uten kvotene. Men ordningen er veldig egoistisk og vi skyver våre egne problemer på avstand.

Det berører ikke meg!

Hei,
Jeg jobber på Maxbo, blander maling, ekspederer og tar betalt, og jeg liker meg. Fin lønn og sånn. Fikk jobben i mars og har siden da jobbet rundt 3 ganger i uken i tillegg til Skolen. Jeg går på Sandvika VGS. Et fag jeg har der, er bla. samf. øk. Her har jeg lært om USA's økonomi og hvordan den påvirker Norge. Nedgangstiden som skulle komme til Norge ville ramme byggebransen og reiselivsnæringen og resurant bransjen. Jeg jobber jo i byggebransjen, men jeg blir ikke rammet tenkte jeg i Mai, 2 mnd etter at jeg byttet jobb til Maxbo fra ICA. Når har vi kommet til November, snart desember og nedgangstiden har kommet over dammen til Norge og bitt seg fast, tross regjeringens forskjellige tiltak. Jeg blandt annet har blitt permitert, mens min tidligere arbeidsplass, ICA'n selger mer, til alle menneskene som ikke lenger ønsker å koste på seg UTE-kos, derimot HJEMME-kos. -- Skulle ønske jeg var Pinochio og så lenger en nesen rakk.

Båtbransjen i Wordle

Starbucks kaffe

Starbucks Kaffe har merket nedgangstiden på kroppen. fortjenesten har falt med 97% det siste kvartalet og 660 utsalgssteder har stengt, fordelt på 12 Europeiske land. Dette har ført til store kutt i antall ansatte. Starbucks har ikke gått inn i det Norske markedet og ellers i Skandinavia. Wayne's Coffee er et Svensk selskap som holder på å etablere seg i Norge for tiden. Selskapet mener Caffe-bransjen ikke merker nedgangstidene, fordi; "folk handler kaffe uansett".

NORFUND

Vi har nå fullført NORFUND-spillet. Våre erfaringer og opplevelser som vi sitter igjen med er at det hele var lærerrikt. Man fikk se alt man måtte gjøre ved investeringer, alle detaljer som måtte sjekkes og at man ikke skulle inngå avtaler med korrupte! Fristelser måtte motståes, sikkerhet fremfor penger. Ikke skulle man bare drive et investeringsselskap, men det var også vår oppgave å ta vare på de ansatte.

Negativt med spillet var at vi måtte gjøre alt på en dag. Vår mening er at det ble litt mye på en gang, og at man mistet litt oversikten. Det ville kanskje vært litt bedre å dele det opp, for da hadde man kanskje fått litt mer oversikt. Men ellers så var erfaringen god å ha med seg videre.

Slik gikk det med vår bedrift, Westside Investment Group: Utviklingsinvestoren.

spådommer for våren

Mange økonomer analyserer så godt de kan for å forutse hvordan statsbudsjettet og finanskrisen vil påvirke den norske økonomien. Dette er også mitt utgangspunkt for min analyse, med hensyn på:

Arbeidsledighet
Styringsrente
Inflasjon

En økning i renten resulterer i mindre penger til folket. De har da mindre penger til å bruke på varehandel. Dette vil igjen føre til en omsetningsnedgang for de fleste bedrifter. Dette vil først ramme bedrifter som er tylbydere av luksusgoder som, ekskusive biler, båter og hus. Bygg og anleggsbransjen vil få en nedgang i etterspørselen på oppussing av bla hus og nybygging og finansiering av nye prosjekter som, boligutbygging blir mindre lønnsomt. Høyere rente spiser av overskuddet itillegg til en synkende boligpris.

Statsbudsjettet tar hensyn til nedgangen og statsbudsjettforslaget i år kjennetegner en ekspansivfinanspolitikk ved at staten bruker mer penger bevist for å få en evt lavkonjunktur til å få en "lavere" fall gruve, altså stoppe tidligre og snu opp igjen ->

arbeidsledigheten vil i mars være rundt 3,2% innflasjonen rundt 2,4%(uten oljen). renten vil anta å ligge på ca 5.5%

Hva slags Statsbudsjett har vi i år og hvorfor?

Vi har valgt å ta for oss årets statsbudsjett som ble lagt frem i begynnelsen av uken og vi har tatt hensyn på virkningen statsbudsjettet har for samfunnsøkonomien. Men vi har også valgt å fokusere litt på finanskrisen og om Norge vil gå på samme smell som Europa. Og lærerplanmålene vi har tatt utgangspunkt i å besvare er:

• Gjøre rede for hvordan finanspolitikken påvirker økonomien.

• (Gjøre rede for hvordan pengepolitikken påvirker økonomien)

Finanspolitikken

Budsjettet i år var på 848 milliarder kr. Staten har i år valgt å bruke 92 milliarder av oljepengene i statsbudsjettet. De har da brukt maks av det de kan, altså 4% av forventet avkastning av Statens Petroleumsfond. Dette er da handlingsregelen, og å ta noe mer fra fondet har de ikke lov til. Dette er en økning på 14 milliarder fra i fjor. De har valgt å bruke alt sammen som et tiltak og en forebyggelse mot finanskrisen. Statsbudsjettet 2009 er dermed ekspansivt.

Ekspansiv finanspolitikk er når staten bryter inn i økonomien og bidrar med offentlige utgifter. Dette er vanlig under lavkonjunktur, eller når et land går mot lavkonjunktur, at staten velger å bruke mer penger for å stimulere økonomien og satse på bransjer som merker økt arbeidsledighet. Det ekspansive budsjettet har de lagt frem for at Norge ikke skal gå inn i en økonomisk krise slik som skjer rundt om kring i Europa i dag.

Eksempler er bygg og- anleggsbransjen som har hatt en nedgang, som følge av høyere rente og den synkende boligprisen, avkastningen ved boligutbygging har dermed sunket. Dette har da ført til nedskjæringer i utgiftene til enkelte bedrifter som igjen fører til økt arbeidsledighet. Færre har lyst til å sette penger inn i prosjekter med lav avkastning og høy rente.

Det staten har gjort da er å nærmest lage prosjekter får å få folk i arbeid. De legger til rette for bl.a. opprustning av sykehus, universiteter og skole samt nye veiprosjekter og jernbaneprosjekter, som fører til en økt sysselsetting innenfor byggebransjen og en lavere arbeidsledighet enn det ville vært om de ikke gjorde noe.

Også turistnæringen har fått et oppløfte, hvor Norge har valgt å bruke rundt 250 millioner mer enn de brukte i fjor på å markedsføre Norge som turistland. Dette har de gjort for å bevare arbeidsplasser og for at arbeidsledigheten ikke skal stige, noe kan utgjøre et stort økonomisk tap for Norge. Hadde ikke staten gått inn i disse næringene og tiltakene ville arbeidsledigheten øke mer enn hva som er antatt at den skal nå. Derfor hevder enkelte økonomer at på grunn av tiltakene som blir gjort på forhånd, vil Norge vil få en «silkemyk landing» i lavkonjunkturen. De fryktet at Norge skulle brått komme inn i en periode med lavkonjunktur, men grep inn for at det ikke skulle bli verre enn verst.

Pengepolitikken

Grunnen til at vi tar med pengepolitikken her er jo fordi den har vært med å skape grunnlaget for situasjonen i dag og litt hvordan statsbudsjettet er lagt opp. Hadde ikke det vært arbeidsledighet innen bygg-og anleggsbransjen så hadde ikke staten bevilget så mye penger og heller kanskje ikke satset på vei og jernbaneprosjekter. Også fordi at det man egentlig bruker for å regulere økonomien er jo renten og pengepolitikken. Og fordi vi har et ekspansivt budsjett så betyr ikke dette at renten kommer til å bli senket, men fordi et ekspansivt budsjettet kan bidra til å holde presset på økonomien oppe, som også kan påvirke inflasjonen og dermed rentebanen.

Linker og inspirasjon

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/statsbudsjettet/article2699437.ece

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/statsbudsjettet/

http://www.statsbudsjettet.dep.no/Statsbudsjettet-2009/Statsbudsjettet-fra-A-til-A/Bompengar/

http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article1506016.ece?WT.svl=article_title&jgo=c_current

http://blog.homeinvest.no/2008/10/07/crisis-what-crisis/#more-136

om oss

dette er en blogg for sebastian og Henrikkke vi går i samf øk 2